Gratulerer med 17. mai! Hipp Hurra! Hurra! Hurra! Hurra!

Gratulerer med 17. mai!

Vi er heldige vi som kan feire nasjo­nal­dagen i et frede­lig, fritt og demo­kratisk land! I dag går tank­ene til Ukraina og alle folk og land som er i krig og lider under okku­pasjon, under­tryk­king og ufrihet! 

i dag, 17. mai 2022 er det 82 år siden Nordahl Grieg leste sitt dikt «17. mai 1940» på radio fra Tromsø, som var den en­este frie radios­tasjon­en i Norge. Det vekket store nasjon­al­patri­ot­iske føl­elser og dette er kan­skje det mest kjente diktet fra 2. verdens­krig. Diktet hand­ler om Norge under tysk okku­pasjon, tapt fri­het, og krig­ens reds­ler og død...

17. mai 1940
I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.
Det stiger en sang over landet, seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber under de fremmedes åk.

Det fødtes i oss en visshet: Frihet og liv er ett,
så enkelt, så uunnværlig som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt... Vi vil ikke dø en slik død!

Verre en brennende byer er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør på bjerker og jord og sne.
Med angiverangst og terror besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer, og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet, en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med tiden, vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste. Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme befriede åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå, fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte; at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen, sjømannen som gikk ned,
Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss den dag vi kommer igjen.

Gratulerer med 17. mai!

Hipp, hipp, hipp, hurra!

Jeg er veldig stolt av at jeg bor i et land der nasjo­nal­dagen feir­es med barne­tog og horn­musikk og med pøl­ser, is og brus, men ingen mili­tær­par­ader i gat­ene, krigs­fly i lufta og stats­led­ere med stein­an­sikter som viser døde­lig for­akt for liv og ingen for­stå­else for hist­orie, natur og miljø!

Hipp, hurra! hipp, hurra, hurra!

Egent­lig burde vi kan­skje feire Grunn­loven den 16. mai, som var dagen i 1814 da Riksforsamlingen på Eidsvold gjorde det ende­lige ved­tak­et om å ved­ta ny grunn­lov. Dagen etter, den 17. fulgte kun den for­melle akten der Riks­forsam­lingens president Christian Magnus Falsen, visepresident Hilmar Meincke Krohg og sekre­tær under­tegnet doku­mentet. Først 18. mai ble Grunn­loven under­skrevet og be­seg­let av de øvrige rep­resen­tantene til Riks­for­sam­lingen.

Men at de også valgte en danske (Christian Frederik) til konge, er for en repu­blik­aner mindre ærerikt. Professor i statsvitenskap, Trond Nordby er en av dem som ikke feirer 17. mai, men i stedet feirer 16. mai. Noe å tenke på! Uansett: Ha en fin 17. mai! Hipp, hipp, HURRA!!!

Bilder på Google Foto
....................................