Til minne om min bror, Jan Ivar Stenbakk

Jan Ivar Stenbakk til minne!

Klokka 13.00 torsdag 5. oktober 2023 var kona og jeg i en flott og verdig human-etisk be­grav­else for broren min i Verdals­øra kapell. Han døde etter om­trent to år med kreft­syk­dom — og etter mange opp- og ned­turer for ham selv og for hele fam­ilien, gikk han ut av tiden 24. sept. 2023, snart 71 år gammel. Nå er du gått ut av tiden, men nå kan du hvile, kjære Jan Ivar!

Jeg skrev et dikt til mora mi som jeg leste opp i hennes be­grav­else 4. des. 2009. Men da jeg syntes at samme dikt i det store og hele passet like så godt som et minne­ord om min snille, gode og omsorgsfulle bror og kamerat, leste jeg det samme diktet under Jan Ivars minne­sere­moni.

Til minne om min av­holdte, snille og gode bror, Jan Ivar Stenbakk!

Akkurat slik som et tre som trives

kan vokse og gro, og bli til en skog,

er også familien.

Og en familie får stadig nye frø

og knopper

som vokser, gror og blir større.

Noen knopper skyter opp

og blir til kraftige greiner.

Enkelte greiner flyr bort med vinden

og slår røtter i

en annen skog.

Noen greiner ramler av 

så alt for tidlig.

Og før man minst aner det,

står stammen og resten av greinene 

med dype sår,

som ingen helt vet vil gro igjen.

Med denne sårbarheten står vi alle.

Men er man nå engang 

fra samme tre, 

er det godt å holde sammen 

— uansett hvor svak

selve stammen er.

Ved å dele kjærlighet og de ting

som gir det enkelte frøet

næring, 

lykke og mening,

vil underskogen trives

og med tiden vokse seg stor.

Men da må en pleie og dyrke

hverandres blomstring

og ikke forsøke å styre 

hvordan 

— og hvor de nye frøene

 slår rot,

og kan bli til nye trær

som også kan forgreine seg.

Dersom vi kan greie å støtte

opp om hverandre

når det blåser og knaker 

faretruende

i greinene,

så vokser vi sammen 

til et større hele,

— og blir en kraftigere 

og mer robust skog.

Vi som er greinene,

vi har jublet for deg.

Men i dag og i kveld

er det tristhet i skogen!

Takk til deg på denne dagen

fra jeg lille frøet,

jeg som har slått rot 

og vokst meg til 

— i en annen, 

kanskje litt annerledes skog.

Takk til deg på denne dagen

fra oss småtrær i skogen

som en dag kanskje 

når deg opp til toppen!

Takk til deg på denne dagen

fra oss som er stammens eldste

og kraftigste greiner.

Måtte resten av denne skogen 

vokse seg stor, 

ja vokse og bre seg

utover hele verden!

Og på denne dagen

når du nå ikke er her lenger,

skal du vite at det

gror mer enn godt etter

DEG

her i din skog!

TUSEN TAKK!