På årets siste dag: Tid for ettertanke

Godt nytt år fra «Lofoten»!

☆☆☆ Godt Nytt År! ☆☆☆

☆¸.•°*☆ Takk for det gamle!!! ☆¸.•°*☆

*”˜˜”*°•.¸☆ Hilsen *”˜˜”*°•.¸☆ 

•°*”˜˜”*°•.¸☆ Kurt Evert •°*”˜˜”*°•.¸☆ 

Med dette avrunder jeg året

2024 med disse tankene:

Nyttårstanker

Nå straks er dette året over

og et nytt år skal ringes inn.

Her sitter jeg mens barna sover

med mange tanker i mitt sinn.

Hva vil det nye året kreve

av meg og dem som jeg har kjær?

Får mor og far og søsken leve,

kan nød og kriser ramme her?

Ja, det svirrer så mange tanker

mens gamleåret toner ut.

Hva er det som til barna vanker,

til Kari-mor og lille Knut?

Vil død og sykdom ramme mine,

slik vi har truet Moder jord?

Kan dagene bli like fine,

slik de var i hele fjor?

Hva vil det nye året bringe

til dem som mangler mat og vann?

Vil krig og armod fortsatt tvinge

folk å flykte sine land?

Vil ekteskap og jobben vare

til neste året toner ut?

Kun den som lever da kan svare.

For hvem kan spå i kaffens grut?

Kurt Evert Stenbakk

(1987, redigert november 2015)

Til ettertanke...

Ja, du skjønner kanskje mitt lille navn,

jeg som lever i folks håp og savn.

På kontoret har jeg min faste gang,

og på gaten ferdes jeg dagen lang.

Jeg avgjør avgang for tog og for trikk,

og minner om dager og timer som gikk.

Jeg holder orden på rytme og takt,

Men glemmer du meg, må du være på vakt.

For, jeg er tiden, denne tiden som går,

man sier om meg at jeg leger no'n sår.

Og sier stundom at tiden er lang,

inntil man sier, «det var en gang».

Men siden når mange er vandret bort,

sier man, «hvorfor gikk alt så fort?»

Stadig på ferde i liv og i død

og ser folks gleder og sorger og nød.

Sammen med ungdommen går jeg på fest,

jeg er de gamles ensomme gjest.

Jeg er en sommer — høst, vinter og vår,

døgn som pulserer, og timer som slår.

Jeg er tiden, disse åra som går,

fortere enn hva mange forstår.

Men fra øst og fra vest - fra nord og fra sør,

sier man « — var det så mye bedre før?»

Kurt Evert Stenbakk
(12.09.01, redigert 30.12.2019)