 |
| Gratulerer med 17. mai! |
Gratulerer med 17. mai!
Vi er heldige vi som kan feire nasjonaldagen i et fredelig, fritt og demokratisk land! I dag, som i fjor, går tankene til Ukraina og nå også til Palestina og alle folk og land som er i krig og lider under okkupasjon, undertrykking og ufrihet!
Jeg er veldig stolt av at jeg bor i et land der nasjonaldagen feires med barnetog og hornmusikk og med pølser, is og brus, men ingen militærparader i gatene, krigsfly i lufta og statsledere med steinansikter som viser dødelig forakt for liv og ingen forståelse for historie, natur og miljø! GRATULERER MED DAGEN!
 |
| Gratulerer med 17. mai! |
 |
| Gratulerer med 17. mai! |
 |
| Gratulerer med 17. mai! |
I 2024 er det 200 år siden at redaktøren Matthias C. Petersen i Adresseavisen foreslo at Norge skulle feire 10 års-jubileum for Grunnloven av 17. mai 1814:
Og jeg er jeg så freidig å «stjele» denne kommentaren av Eivor Evenrud, Bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet):
«... Årets feiring vil være et lite jubileum: Det er 200 år siden det for første gang offentlig ble tatt til orde for 17. mai som nasjonal festdag – og diskusjonene raste.
Matthias C. Petersen, daværende redaktør i Adresseavisen, mente at tiårsdagen for Grunnloven rett og slett burde brukes til en festmarkering. Det ble ikke godt tatt imot, for å si det mildt: Kort tid etter ble det ble reist tiltale mot avisen Petersen var redaktør for.
17. mai hadde ikke særlig stor oppslutning det året, men det skulle snart endre seg – det som fulgte viser kanskje litt av scenenektens dynamikk, både før og nå.
7. mai 1828 ble det sendt ut en Kongelig Kundgjørelse gitt av Karl Johan «under vaar hand og rikets segl.» Kongen kunngjorde at 17. mai ikke skulle feires. Hans majestet så med bekymring på det han omtalte som at enkelte streber med å villede folket om at 17. mai bør være en festdag. I kunngjørelsen advares det sterkt mot sammenkomster av det slag som har vært, og det befales at dagen foregår i ro og stillhet, gjerne med litt takknemlighet og refleksjon rundt landets framskritt. Reaksjonene mot «uorden og forstyrrelser på dagen» ville være sterke, varslet kongen.
Med en så tung reaksjon fra myndighetene og befaling om reaksjoner fra offentlige myndighetsutøvere var rekylen på vei allerede da morgenavisa ble trykket 7. mai. Oppslutningen om Grunnlovsdagen 17. mai økte blant folk flest, som nå hadde fått mer kunnskap om saken enn de noen gang hadde hatt siden 1814.
Kong Karl Johan var dermed den første i Norges 17. mai-historie som skapte den scenen han selv ønsket å forby. La oss holde tunga rett i munnen og feire det som feires skal i årets tog.»
Eivor Evenrud
Hele artikkelen ligger på KLASSEKAMPEN, 11. april 2024
Kommentarer
Legg inn en kommentar
Skriv gjerne en kommentar!